Bokmålsordboka
slokking, slokning, slukning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
slukking
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en slokking | slokkingen | slokkinger | slokkingene |
en slokning | slokningen | slokninger | slokningene | |
en slukking | slukkingen | slukkinger | slukkingene | |
en slukning | slukningen | slukninger | slukningene | |
hunkjønn | ei/en slokking | slokkinga | slokkinger | slokkingene |
ei/en slokning | slokninga | slokninger | slokningene | |
ei/en slukking | slukkinga | slukkinger | slukkingene | |
ei/en slukning | slukninga | slukninger | slukningene |
Betydning og bruk
det å slokke
Eksempel
- slokking av skogbranner;
- tenning og slokking av gatelys;
- slokkingen av FM-nettet