Bokmålsordboka
sluttpakke
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sluttpakke | sluttpakken | sluttpakker | sluttpakkene |
| hunkjønn | ei/en sluttpakke | sluttpakka | ||
Betydning og bruk
avtale mellom en bedrift og en ansatt om at den ansatte skal slutte frivillig i stillingen sin mot en økonomisk kompensasjon;
jamfør fallskjerm (2)