Bokmålsordboka
skriking
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skriking | skrikingen | skrikinger | skrikingene |
| hunkjønn | ei/en skriking | skrikinga | ||
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skriking | skrikingen | skrikinger | skrikingene |
| hunkjønn | ei/en skriking | skrikinga | ||