Bokmålsordboka
enveiskommunikasjon, envegskommunikasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en envegskommunikasjon | envegskommunikasjonen | envegskommunikasjoner | envegskommunikasjonene |
| en enveiskommunikasjon | enveiskommunikasjonen | enveiskommunikasjoner | enveiskommunikasjonene |
Betydning og bruk
kommunikasjon (2) der den ene parten kan sende språklige signaler uten å motta respons, og andre parter kan motta signalene uten å respondere;
til forskjell fra toveiskommunikasjon