Bokmålsordboka
selvkjørende, sjølkjørende
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
selvkjørende | selvkjørende | selvkjørende | selvkjørende |
sjølkjørende | sjølkjørende | sjølkjørende | sjølkjørende |
Betydning og bruk
- som går av seg selv
Eksempel
- et selvkjørende system
- som kjører rundt i trafikken uten fører
Eksempel
- en selvkjørende buss