Bokmålsordboka
selverklært, sjølerklært
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selverklært | selverklært | selverklærte | selverklærte |
| sjølerklært | sjølerklært | sjølerklærte | sjølerklærte |
Betydning og bruk
som selv har fastslått noe om seg selv, for eksempel at en har en bestemt egenskap;
Eksempel
- han er en selverklært fotballekspert