Bokmålsordboka
enspråklig, ettspråklig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| enspråklig | enspråklig | enspråklige | enspråklige |
| ettspråklig | ettspråklig | ettspråklige | ettspråklige |
Betydning og bruk
- som bare kan ett språk;til forskjell fra flerspråklig (1) og tospråklig (1)
Eksempel
- være enspråklig
- med bare ett språk
Eksempel
- en enspråklig ordbok;
- et enspråklig område