Bokmålsordboka
ensporet, enspora
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| enspora | enspora | enspora | enspora |
| ensporet | ensporet | ensporede | ensporede |
| ensporete | ensporete | ||
Betydning og bruk
- med ett spor (2)
Eksempel
- en ensporet jernbane
- i overført betydning: ensidig (4), sneversynt
Eksempel
- være ensporet;
- ha en ensporet tankegang