Bokmålsordboka
skogbjørn, skaubjørn
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skaubjørn | skaubjørnen | skaubjørner | skaubjørnene |
| en skogbjørn | skogbjørnen | skogbjørner | skogbjørnene |
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skaubjørn | skaubjørnen | skaubjørner | skaubjørnene |
| en skogbjørn | skogbjørnen | skogbjørner | skogbjørnene |