Bokmålsordboka
selvvokst, sjølvokst
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvvokst | selvvokst | selvvokste | selvvokste |
| sjølvokst | sjølvokst | sjølvokste | sjølvokste |
Betydning og bruk
som har dannet seg eller vokst fram på en naturlig, ikke kunstig måte
Eksempel
- en selvvokst krok på et tre