Bokmålsordboka
urettferdighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en urettferdighet | urettferdigheten | urettferdigheter | urettferdighetene |
| hunkjønn | ei/en urettferdighet | urettferdigheta | ||
Betydning og bruk
det å være urettferdig (1);
urimelig handling eller forhold
Eksempel
- det er mye urettferdighet i verden;
- urettferdighetene som ble begått mot dem