Bokmålsordboka
selvsensur, sjølsensur
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en selvsensur | selvsensuren | selvsensurer | selvsensurene |
en sjølsensur | sjølsensuren | sjølsensurer | sjølsensurene |
Betydning og bruk
sensur (1) som en mer eller mindre bevisst legger på seg selv, for eksempel ved å ikke si det en egentlig mener