Bokmålsordboka
sjage
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjage | sjager | sjaga | har sjaga | sjag! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sjaga + substantiv | sjaga + substantiv | den/det sjaga + substantiv | sjaga + substantiv | sjagende |
Opphav
sammenheng med stagBetydning og bruk
gå ustøtt;
sjangle