Bokmålsordboka
ættefeide
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ættefeide | ættefeiden | ættefeider | ættefeidene |
Betydning og bruk
i norrøn tid: feide mellom to (eller flere) slekter
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ættefeide | ættefeiden | ættefeider | ættefeidene |