Bokmålsordboka
seighet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en seighet | seigheten | seigheter | seighetene |
| hunkjønn | ei/en seighet | seigheta | ||
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en seighet | seigheten | seigheter | seighetene |
| hunkjønn | ei/en seighet | seigheta | ||