Bokmålsordboka
skambanke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skambanke | skambanker | skambanka | har skambanka | skambank! |
| skambanket | har skambanket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skambanka + substantiv | skambanka + substantiv | den/det skambanka + substantiv | skambanka + substantiv | skambankende |
| skambanket + substantiv | skambanket + substantiv | den/det skambankede + substantiv | skambankede + substantiv | |
| den/det skambankete + substantiv | skambankete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gi kraftig bank (3, 2);
Eksempel
- de ble skambanket av en gjeng ungdommer