Bokmålsordboka
skamskyte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skamskyte | skamskyter | skamskjøtskamskøyt | har skamskutt | skamskyt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skamskutt + substantiv | skamskutt + substantiv | den/det skamskutte + substantiv | skamskutte + substantiv | skamskytende |
Betydning og bruk
skyte slik at en sårer uten å drepe;