Bokmålsordboka
selvkjærlighet, sjølkjærlighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvkjærlighet | selvkjærligheten | selvkjærligheter | selvkjærlighetene |
| en sjølkjærlighet | sjølkjærligheten | sjølkjærligheter | sjølkjærlighetene | |
| hunkjønn | ei/en selvkjærlighet | selvkjærligheta | selvkjærligheter | selvkjærlighetene |
| ei/en sjølkjærlighet | sjølkjærligheta | sjølkjærligheter | sjølkjærlighetene | |