Artikkelside

Bokmålsordboka

selvkjærlighet, sjølkjærlighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen selv­kjærlighetselv­kjærlighetenselv­kjærligheterselv­kjærlighetene
en sjøl­kjærlighetsjøl­kjærlighetensjøl­kjærlighetersjøl­kjærlighetene
hunkjønnei/en selv­kjærlighetselv­kjærlighetaselv­kjærligheterselv­kjærlighetene
ei/en sjøl­kjærlighetsjøl­kjærlighetasjøl­kjærlighetersjøl­kjærlighetene

Betydning og bruk

det å være selvkjær;