Artikkelside

Bokmålsordboka

selvdyrker, sjøldyrker

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en selvdyrker	selvdyrkeren	selvdyrkere	selvdyrkerne
en sjøldyrker	sjøldyrkeren	sjøldyrkere	sjøldyrkerne

Betydning og bruk

person som dyrker seg selv;
person som setter seg selv høyt
person som dyrker noe selv, for eksempel egne grønnsaker