Bokmålsordboka
enkemann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en enkemann | enkemannen | enkemenn | enkemennene |
Betydning og bruk
mann som ektefellen har dødd fra;
jamfør enke
Eksempel
- han ble enkemann etter 40 års ekteskap