Bokmålsordboka
oppgivelse
substantiv hankjønn
oppgiving, oppgiing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en oppgiing | oppgiingen | oppgiinger | oppgiingene |
| en oppgivelse | oppgivelsen | oppgivelser | oppgivelsene | |
| en oppgiving | oppgivingen | oppgivinger | oppgivingene | |
| hunkjønn | ei/en oppgiing | oppgiinga | oppgiinger | oppgiingene |
| ei/en oppgiving | oppgivinga | oppgivinger | oppgivingene | |
Betydning og bruk
- det å opplyse om noe;jamfør gi opp (1)
Eksempel
- nøyaktig oppgivelse av bredde- og lengdegrad
- det å gi slipp på noe
Eksempel
- oppgivelse av kontroll
- det å gi opp (2);
Eksempel
- være preget av oppgivelse og avmakt