Bokmålsordboka
simultantolke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å simultantolke | simultantolker | simultantolka | har simultantolka | simultantolk! |
| simultantolket | har simultantolket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| simultantolka + substantiv | simultantolka + substantiv | den/det simultantolka + substantiv | simultantolka + substantiv | simultantolkende |
| simultantolket + substantiv | simultantolket + substantiv | den/det simultantolkede + substantiv | simultantolkede + substantiv | |
| den/det simultantolkete + substantiv | simultantolkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
oversette ytringer til et annet språk samtidig som de blir framført på originalspråket;
jamfør tolke (1)
Eksempel
- foredraget ble simultantolket