Bokmålsordboka
simultantolkning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
simultantolking
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en simultantolking | simultantolkingen | simultantolkinger | simultantolkingene |
| en simultantolkning | simultantolkningen | simultantolkninger | simultantolkningene | |
| hunkjønn | ei/en simultantolking | simultantolkinga | simultantolkinger | simultantolkingene |
| ei/en simultantolkning | simultantolkninga | simultantolkninger | simultantolkningene | |
Betydning og bruk
det å oversette ytringer til et annet språk samtidig som de blir framført på originalspråket;