Bokmålsordboka
sikling 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sikling | siklingen | siklinger | siklingene |
| hunkjønn | ei/en sikling | siklinga | ||
Opphav
av sikle (1Betydning og bruk
- det å renne med svak lyd
- det å slippe spytt ut av munnviken
- i overført betydning: det å ha lyst på noe