Bokmålsordboka
enhetlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| enhetlig | enhetlig | enhetlige | enhetlige |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
som danner eller kan oppfattes som en enhet (1)
Eksempel
- en enhetlig framstilling;
- et enhetlig preg