Artikkelside

Bokmålsordboka

enemerke

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et enemerkeenemerketenemerkerenemerkaenemerkene

Opphav

fra dansk; norrønt endamerki ‘grenseskille’, om jord- eller jaktområde som var én manns eiendom

Betydning og bruk

særlig i flertall: fag, arbeidsfelt som er forbeholdt én
Eksempel
  • jakte på en annens enemerker;
  • trenge seg inn på andres enemerker