Bokmålsordboka
rettshåndhevelse, rettshandhevelse
substantiv hankjønn
rettshåndheving, rettshandheving
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rettshandhevelse | rettshandhevelsen | rettshandhevelser | rettshandhevelsene |
| en rettshåndhevelse | rettshåndhevelsen | rettshåndhevelser | rettshåndhevelsene | |
| en rettshandheving | rettshandhevingen | rettshandhevinger | rettshandhevingene | |
| en rettshåndheving | rettshåndhevingen | rettshåndhevinger | rettshåndhevingene | |
| hunkjønn | ei/en rettshandheving | rettshandhevinga | rettshandhevinger | rettshandhevingene |
| ei/en rettshåndheving | rettshåndhevinga | rettshåndhevinger | rettshåndhevingene | |
Betydning og bruk
det å håndheve rettsregler gjennom domstolene