Bokmålsordboka
rettsforfølging, rettsforfølgning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
rettsforfølgelse
substantiv hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rettsforfølgelse | rettsforfølgelsen | rettsforfølgelser | rettsforfølgelsene |
| en rettsforfølging | rettsforfølgingen | rettsforfølginger | rettsforfølgingene | |
| en rettsforfølgning | rettsforfølgningen | rettsforfølgninger | rettsforfølgningene | |
| hunkjønn | ei/en rettsforfølging | rettsforfølginga | rettsforfølginger | rettsforfølgingene |
| ei/en rettsforfølgning | rettsforfølgninga | rettsforfølgninger | rettsforfølgningene | |
Betydning og bruk
det å anlegge en sak for retten;
det å gå rettens vei