Bokmålsordboka
æresyke, æresjuke
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en æresjuke | æresjuken | æresjuker | æresjukene |
| en æresyke | æresyken | æresyker | æresykene |
Betydning og bruk
det å være æresyk;
overdreven trang til å vinne ære og berømmelse
Eksempel
- konflikten bunner i æresyke