Bokmålsordboka
overhøyde
substantiv hankjønn
overhøgde
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en overhøgde | overhøgden | overhøgder | overhøgdene |
| en overhøyde | overhøyden | overhøyder | overhøydene | |
| hunkjønn | ei/en overhøgde | overhøgda | overhøgder | overhøgdene |
Betydning og bruk
større høyde som ytre kjørefelt i en veisving eller ytre skinne i en banekurve har fått for å motvirke sentrifugalkraften under kjøring