Bokmålsordboka
påtegning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en påtegning | påtegningen | påtegninger | påtegningene |
| hunkjønn | ei/en påtegning | påtegninga | ||
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en påtegning | påtegningen | påtegninger | påtegningene |
| hunkjønn | ei/en påtegning | påtegninga | ||