Bokmålsordboka
påtalemakt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en påtalemakt | påtalemakten | påtalemakter | påtalemaktene |
| hunkjønn | ei/en påtalemakt | påtalemakta | ||
Betydning og bruk
- makt til å reise påtale (1, 2)