Bokmålsordboka
pusling 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en pusling | puslingen | puslinger | puslingene |
| hunkjønn | ei/en pusling | puslinga | ||
Betydning og bruk
det å sysle med noe;
jamfør pusle (1, 1)
Eksempel
- være opptatt med pusling i hagen