Bokmålsordboka
proklitisk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| proklitisk | proklitisk | proklitiske | proklitiske |
Opphav
av gresk proklisis ‘framoverbøying’Betydning og bruk
i språkvitenskap, om ord: som står foran et annet ord og er så nær knyttet til det at det mister trykket (for eksempel (a)n for han i ‘(a)n Ola’)