Bokmålsordboka
prodrom
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et prodrom | prodromet | prodromprodromer | prodromaprodromene |
Opphav
fra latin, av gresk prodromos ‘forløper’Betydning og bruk
tidlig symptom eller tegn i forkant av sykdom eller anfall