Bokmålsordboka
overtalelse 1
substantiv hankjønn
overtaling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en overtalelse | overtalelsen | overtalelser | overtalelsene |
| en overtaling | overtalingen | overtalinger | overtalingene | |
| hunkjønn | ei/en overtaling | overtalinga | ||
Betydning og bruk
det å overtale
Eksempel
- etter litt overtalelse ble de med på turen