Bokmålsordboka
omdømming
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en omdømming | omdømmingen | omdømminger | omdømmingene |
| hunkjønn | ei/en omdømming | omdømminga | ||
Betydning og bruk
det å dømme eller vurdere på nytt
Eksempel
- det måtte en omdømming til for å kåre en vinner