Bokmålsordboka
omplassere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å omplassere | omplasserer | omplasserte | har omplassert | omplasser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| omplassert + substantiv | omplassert + substantiv | den/det omplasserte + substantiv | omplasserte + substantiv | omplasserende |
Betydning og bruk
gi ny plass;
plassere et nytt sted
Eksempel
- omplassere hjemløse katter;
- bli sagt opp eller omplassert