Bokmålsordboka
framsnakking, fremsnakking
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en framsnakking | framsnakkingen | framsnakkinger | framsnakkingene |
| en fremsnakking | fremsnakkingen | fremsnakkinger | fremsnakkingene | |
| hunkjønn | ei/en framsnakking | framsnakkinga | framsnakkinger | framsnakkingene |
| ei/en fremsnakking | fremsnakkinga | fremsnakkinger | fremsnakkingene | |
Betydning og bruk
det å snakke positivt om noe eller noen;
til forskjell fra baksnakking og nedsnakking
Eksempel
- framsnakking av byen;
- hun oppfordrer til framsnakking av hverandre