Bokmålsordboka
meningsfylde
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en meningsfylde | meningsfylden | meningsfylder | meningsfyldene |
Betydning og bruk
det at noe har en dypere mening;
jamfør fylde (1, 1)