Bokmålsordboka
kuppmaker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kuppmaker | kuppmakeren | kuppmakere | kuppmakerne |
Betydning og bruk
person som planlegger eller gjennomfører en maktovertakelse ved et kupp (1)
Eksempel
- kuppmakerne tok kontroll over fjernsynssendingene