Bokmålsordboka
mute 5
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mute | muter | muta | har muta | mut! |
| mutet | har mutet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| muta + substantiv | muta + substantiv | den/det muta + substantiv | muta + substantiv | mutende |
| mutet + substantiv | mutet + substantiv | den/det mutede + substantiv | mutede + substantiv | |
| den/det mutete + substantiv | mutete + substantiv | |||
Uttale
mjuteOpphav
fra engelskBetydning og bruk
dempe
Eksempel
- hun mutet lyden på tv-en