Bokmålsordboka
førsteminister
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en førsteminister | førsteministeren | førsteministere | førsteministerne |
| førsteministreførsteministrer | førsteministrene | ||
Betydning og bruk
om utenlandske forhold: statsminister, premierminister