Bokmålsordboka
meningsmotstander, meiningsmotstander
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en meiningsmotstander | meiningsmotstanderen | meiningsmotstandere | meiningsmotstanderne |
| en meningsmotstander | meningsmotstanderen | meningsmotstandere | meningsmotstanderne |
Betydning og bruk
hver av to personer eller grupper som mener det motsatte om en sak