Bokmålsordboka
mir
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mir | miren | mirer | mirene |
Opphav
fra russisk ‘fred’Betydning og bruk
førrevolusjonær russisk landsbyorganisasjon der bøndene brukte jorda sammen