Bokmålsordboka
minstejente
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en minstejente | minstejenten | minstejenter | minstejentene |
| hunkjønn | ei/en minstejente | minstejenta | ||
Betydning og bruk
særlig i bestemt form entall: yngste jente i en familie
Eksempel
- minstejenta på fem år