Bokmålsordboka
mercerisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mercerisere | merceriserer | merceriserte | har mercerisert | merceriser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mercerisert + substantiv | mercerisert + substantiv | den/det merceriserte + substantiv | merceriserte + substantiv | merceriserende |
Uttale
mærseriseˊreOpphav
etter navnet til den britiske kjemikeren John Mercer, 1791–1866Betydning og bruk
behandle bomull slik at den blir blank og sterk