Bokmålsordboka
medkonkurrent
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en medkonkurrent | medkonkurrenten | medkonkurrenter | medkonkurrentene | 
Betydning og bruk
person som en konkurrerer med; 
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en medkonkurrent | medkonkurrenten | medkonkurrenter | medkonkurrentene |