Bokmålsordboka
marmorbrudd, marmorbrott
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et marmorbrott | marmorbrottet | marmorbrott | marmorbrottamarmorbrottene |
| et marmorbrudd | marmorbruddet | marmorbrudd | marmorbruddamarmorbruddene |
Betydning og bruk
sted der en tar ut marmor