Bokmålsordboka
marokeng
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en marokeng | marokengen | marokenger | marokengene |
| intetkjønn | et marokeng | marokenget | marokeng | marokengamarokengene |
Uttale
marokenˊgOpphav
fra fransk ‘marokkansk’Betydning og bruk
- fint (geite)skinn
- krepplignende kjoletøy